Høgås-sprinten (18.09.2010)

Etter en positiv opplevelse kvelden før gikk jeg på med friskt mot, om ikke helt friske ben. På vei mot 1. post var jeg nok noe distrahert og fulgte stien litt langt, men tok meg inn.

Til 2. post vurderte jeg rett på over åsen som sikkert, men tungt (bena tatt i betraktning). Bestemte meg derfor for en svak høyre bue med inngang i posten gjennom dalen mellom de to toppene. Trakk ut mot høyre, lot meg falle noe ned for å unngå å havne midt i stupet. Det var nok et dumt valg ettersom jeg kom så langt ned at jeg ikke så åpningen på dalen og ble liggende på utsiden av neste kolle også. Etterhvert så jeg at det ble alt for åpent ut mot høyre... :-(

3. post gikk greit, og mot 4. følte jeg at det gikk ganske greit selv om jeg i frykt for å miste den utydlige stien opp mot posten endte med å dra vel langt til venstre etter å ha klatret ned skrentene halvvegs. På vei opp mot posten fikk jeg ryggen på kona, og i iver etter å passere henne fikk jeg ikke med meg at den naturlige fortsettelsen på stien havnet i myra over, og ikke i den jeg skulle til.

Deretter gikk både 5., 6. og 7. post greit. Videre mot 8. hadde jeg full kontroll på kursen. Var imidlertid blitt rimelig trøtt, og tankene begynte å vandre. Plutselig ble jeg overbevist om at jeg måtte ha kommet for langt bortover før jeg krysset myra. Dro ut på flata, nølte igjen, men bestemte meg for at jeg måtte over. Der var det jo ingen post, og dermed var det bare å returnere!

Til 9. fulgte jeg et tråkk ned lia. Innså litt sent at det gikk altfor mye nordover, så da jeg krysset bekken fikk jeg øye på posten oppe til venstre. Resten gikk greit, men sakte...