Skiensmila 2010 (31.10.2010)

Skiensmila ble avviklet i et flott høstvær, og løypa kunne godt ha vært Vealøsmerra for noen år siden :-)

Jeg lå stort sett i køen opp mot 1. Lå bak søster Eli oppover langs bekken, passerte henne i det bratte partiet opp mot svabergene. Så at mange ble usikre inn i posten og stolte derfor mest på meg selv den siste biten. Ut av posten valgte jeg det jeg så som trygt nemlig tilbake til der jeg krysset stien ettersom jeg leste kartet som om det var mye graps mellom posten og stien. Ser i ettertid at det var feil, og jeg kom også betydlig lengre bak i køen der de kom inn på stien.

På vei ned fra Østre Vealøs passerte jeg Eli nok en gang, og lå deretter langt frem i gruppa som hadde etablert seg inn i 2. post og videre opp dalen vestover fra posten. Hørte noen si at dalen nordover ikke var så værst, så jeg dro inn langs bekken. Ble plutselig veldig alene før jeg hørte de andre løp oppe på kanten ved siden av bekken etter å ha krysset bekken. Fikk etterhvert klatret opp, men da var jeg på ny langt bak i køen. Passerte Eli for tredje gang innover dalen mot nord. Posten var enkel fra vår inngang.

Jeg begynte ut fra 3. post rett mot Vealøstårnet sammen med "resten" av gruppa. En bit opp i lia ble jeg oppmerksom på at et par løpere hadde valgt å dra øst ut av posten. Kikket på kartet å konstaterte at "jo, det er jo en sti der på østsiden av tårnet som sparer litt høyde!" Dro resolutt østover, krysset trasene til de som kom etter, holdt høyden rundt, og endte opp ALT for langt øst, for langt ned og på tvers av alle kløftene! Eneste trøst var at jeg hadde fått med meg noen til på bomtur denne gangen... Beklager til Maja, Guro og Astrid... Klarte til slutt å bomme på selve posten selv om den i utgangspunktet var lett!

Sommerfuglen var i utgangspunktet grei, men jeg lot meg lede for langt sør inn mot min 7. post. Ble fanget av en gruppe som hadde gjort tilsvarende og som var på vei tilbake mot posten. Endelig litt flaks! I denne gruppa var blant annet Eli, slik at opp fra 8. til 9. passerte jeg henne for 4. gang.

På stien ned mot Gramsebu gled jeg og Maja litt i fra resten av gruppa. Holdt luka et stykke opp i bakken på andre siden, men så måtte jeg slippe Maja, og de andre kom opp i ryggen min igjen. Vi kom litt langt øst i inngangen mot posten, men jeg forsto at det var riktig myr jeg hadde på min høyre side og da var posten lett.

14. post var grei. Ned mot nest siste kjente jeg at beina var virkelig møre. "Bremsene" virket så og si ikke... Klarte likevel å dra fra resten av gruppa nok en gang, og fikk øye på Maja igjen nede i bakkene. På vei ned mot posten var både hun og den store traktorveien borte, og jeg ble veldig usikker på om jeg hadde kommet for langt nord. Viste seg heldigvis at det ikke var så ille. Posten var grei, det samme var siste når jeg bare fikk riktig kurs på jordene.

Etter målgang viste det seg at Maja hadde bommet kraftig i lia inn mot nest siste, slik at jeg hadde passert henne uten å se det.